onsdag 29. november 2017

DBM #88 - Queen Takes Bishop DIPA v.3 og test med ris skall + innkjøp av 2 like brygg med forskjellige kverningsgrader



Grensen for antall ganger på rad med stuck mash jeg holder ut med er definitivt nådd. Dette skal løses! Etter å ha kjørt med samme kverningsgrad hos Bryggselv (ja jeg har kun handlet malt hos Bryggselv på alle de 30+ batchene jeg har hatt med Blichmann utstyret), og jeg nå plutselig har fått kjempe problemer med stuck mash de siste 5-6 batchene, så er det ikke så vanskelig å skjønne hvor jeg tror problemet ligger. Jeg mistenker at enten så har kvaliteten på malten hos Bryggselv blitt dårligere (nei ikke gentlig) eller så har det skjedd noe med kverningen av malten hos Bryggselv i Oslo.

Mye som skal med i denne..
Jeg har bestandig kjørt på kvenings grad 4 hos de, noe som tilsvarer en middels kverning. Før bryggingen av batch #88, så kjøpte jeg ris skall siden denne batchen allerede var ferdig kvernet. I tillegg så kjøpte jeg 2 stk ferdige sett med Ringnes Julebokk, men med to forskjellige kverningsgrader, 4 og 6. Altså middelig og litt grov. Mer om dette litt senere.

Uansett så er denne DIPAen, som jeg har laget selv, en av mine absolutte favoritter. Dette er ikke frukt juice, men en IPA med malt smak, godt med alkohol, middels bitterhet og masse med tropiske og sitrus smaker, alt i en pakke som jeg føler et veldig godt balansert.

Skal i mesken!

En ting som er litt unikt med denne er at en 21 liters batch skal ha så mye som 100 gram humle (Calypso) allerede i mesken...og jeg skal lov at meskingen med denne humle lukter (enda mer enn ellers) himmelsk.

Eneste som nytter ved stuck mash
Jeg hadde altså kjøpt inn risskall for å prøve og unngå problemet med stuck mash. Ja, det er flaket hvete i denne, men det har virkelig skjedd noe med kverningen hos Bryggselv, så jeg tok ingen kjanser. Fikk en stuck mash tidlig, men fikk flyttet på resirk pumpen og "løftet" litt av mesken fra silbunnen, så gikk det bra resten av meskingen. Faktisk så gikk hele resten av bryggedagen fint denne gangen.

Jeg har 3 stk. kjøleskap på bryggerommet pr. i dag og jeg håper jeg snart kan komme med en skikkelig spennende oppdatering her snart. Må bare godsnakke litt med min bedre halvdel. Stikkord: Glukose.

Nok om det. Vørteren fikk den fine, gylne fargen jeg er ute etter og var helt klar og fin som vanlig.
Var veldig nære å koke over i starten, men justerte bare effektekten.
Fiin farge
Nære, nære


Kjørte en runde med ca.150 gram humle ved flameout. Det er nesten 700 gram humle totalt i denne 21 liters batchen, så veldig økonomisk/billig er den ikke. Det synes ikke helt på bildet, men vørteren virker nesten helt grønn ved tapping til gjæringskar.

Vanskelig å se, men dette var helt grønt

Traff ikke helt OG denne gangen heller. Igjen så mistenker jeg kverningsgraden på maltet som synderen. Tror maltet blir for tettpakket, så det blir igjen endel sukker etter mesking og skylling.
Uansett, så havnet jeg på 1.076 mot estimert 1.081, så et skikkelig øl skal det bli uansett.


Masse oksygen må til (kjører 90 sekunder når OG passerer 1.070) før pitching av WLP090 som er en ny variant på denne.

Oksygen, alltid!



Jeg har byttet ut endel humler denne gangen, så her er humletypene som er brukt:
Calypso
Columbus/Tomahawk/Zeus (CTZ)
Galena
Mosaic
Nelson Sauvin
Simcoe
Galaxy
Amarillo

Tørrhumles i 2 omganger selvsagt.

----------------------

Bare kort tilbake til kverningsgrad på malten, så kjøpte jeg 2 sett med Rignes Julebokk kit i fra Bryggselv, hvor det ene har kverningsgrad 4 (middels, som jeg pleier å bruke) og 6 (grovere).
Det følger med Saflager 34/70 med disse, men på det ene så byttet jeg det ut med min favoritt bokkøl gjær WLP833. Begge disse skal brygges i romjulen, så jeg vil komme tilbake med en/flere fyldige rapporter om brygging og smak på disse. Blir spennende.

Ringnes Julebokk ølsett Limited edition, allgrain, 20 liter




fredag 3. november 2017

Batch #87 - Stuck mash, stuck sparge, stuck...tapping. For en dag...

Det er noen dager siden denne ble brygget:

Blir bare bedre og bedre dette...

Ok, så jeg tenkte at min neste batch umulig kunne bli verre enn den forrige (batch #86)...vel så feil kan man ta.  Okei, så denne har "hele" 360 gram flaked oats, så jeg BURDE ha tenkt på ris skall, men denne gangen passet jeg på å ta bilde av kverningen til Bryggselv, og dette er ikke spesielt imponerende.
Dette her er IKKE bra kverning, Bryggselv

Det er vel bare et tidsspørsmål før jeg kaster inn håndkleet og kjøre meg en malt mølle...

Okei, så omtrent 5 minutter tok det før meskingen var tett. Helt tett! Så tette at det ikke var mulig å tappe av meskevannet til et gjæringskar engang. Prøvde å røre rudt i mesken og greier, men nop. Eneste mulighet var å helle fra meske kjelen over i et gjæringskar...20 liter meskevann + 7 kg malt = tungt.

Nesten som sement. Helt tett!
Mer "sement"
Fikk hakket løs "sementen" i fra falsk bunnen og satt i gang igjen. Resirkuleringen stoppet rundt hvert 5te minutt, så jeg mesket vel i rundt 2 timer....og så var det tid for tapping til kok og få skyllevann over mesken. Hva skjedde så? Det tettet seg til selvsagt...igjen og igjen *sukk* Klarte å få tappet litt og litt over i et gjæringskar, men masse graving og roting rundt i mesken. Aggg...

Ok, så preboil var alt for lav, men greit nok. Var bare å finne frem det jeg hadde av DME og gjøre seg klar. Selve kokingen gikk greit. Kokte i 120 minutter for å få opp SG litt,  men tappingen...tett igjen. Frøst gikk Hop Blockeren tett og så etterpå gikk silen (over gjæringskaret) helt tett.

Veldig kremete skum før hotbreak
Kandisirup D-45
Dette var visst ikke ment at det skulle bli noe brygg ut av dette. Men gav jeg opp når jeg først var kommet så langt? Åh neida. "Pumping" på slanger, risting og skraping av Hop Blocker i vørter som hold 95-ish grader...jadda. Fikk til slutt tappet rundt 19 liter vørter.

Mye trub
Rimelig tett sil
Dette for bare bli som det blir. Det står i hvertfall og gjærer ut fint nå på 21,5 grader. Mulig at denne bare går rett på fat (ikke flasker).

Håper det ikke blir for mange slike bryggedager fremover. Kan være ganske så de-motiverende.